NYHETER

NYHETER

Frp lovet «krig mot byråkratiet» - men byråkratveksten fortsetter

 

Publisert 14. desember 2107

Oddbjørn Jonstad

 

 

Fremskrittspartiet entret regjeringskorridorene etter å ha rast mot byråkrati og økningen i offentlig administrasjon. Men byråkratveksten i staten har eskalert med Frp-lederen som vokter av fellesskapets pengesekk. Under Jensens regime er det blitt fire nye byråkrater pr. dag.

Byråkratveksten har altså eskalert etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, til tross for at Regjeringen har programfestet «avbyråkratisering» i sin politiske plattform.

 

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen betaler nå lønn til 7.988 flere statsansatte enn det hennes forgjenger Sigbjørn Johnsen gjorde. Av disse er 1539 nye byråkratiårsverk i departementer og direktorater

 

I 2010 var det ca. 17 000 byråkrater i landet – i 2015 var tallet steget til 20 000

 

I 2010 ble det utført ca. 140 000 årsverk i staten – i 2015 ca. 150 000 årsverk

 

I 2010 ble det utført ca. 4.200 årsverk i departementene – i 2015 ca. 4.600 årsverk.

 

 

Nesten 1.3 millioner har innvandret til Norge siden 1990

 

Publisert 11. desember 2017

Oddbjørn Jonstad

 

Siden 1990 har 1.275.000 personer innvandret til Norge. Ved årsskiftet 2016/2017 bodde 73 prosent av innvandrerne fortsatt her i landet.

 

Vel seks av ti i denne gruppen, eller 789.000 personer, kommer fra land utenfor Norden. Av disse var 36 prosent familieinnvandrere, 33 prosent arbeidsinnvandrere, 20 prosent flyktninger og 10 prosent studenter, viser tall Statistisk sentralbyrå la fram i desember 2017

 

Til sammen har 157.000 flyktninger fått opphold i Norge siden 1990. Antallet ble nær doblet fra 2014 til 2016, mye på grunn av tilstrømmingen fra Syria.

 

De største flyktninggruppene er fra Somalia, Eritrea, Syria og Irak. Seks av ti flyktninger som kommer til Norge, er menn, og to av tre flyktninger var under 30 år da de innvandret.

 

De største gruppene av innvandrere fra land utenfor Norden er fra Polen, Litauen, Tyskland, Somalia og Filippinene.

 

Siden 2011 har arbeidsinnvandringen falt, men den er fortsatt betydelig, ifølge SSB. Det har kommet klart flest polske arbeidsinnvandrere og nest flest fra Litauen, men arbeidsinnvandrere blir sjeldnere boende i Norge enn det flyktninger og familieinnvandrere gjør.

 

Ved årsskiftet hadde én av seks innbyggere i Norge innvandringsbakgrunn, og knapt halvparten har bakgrunn fra Asia eller Afrika.

 

 

Så er spørsmålet, vil velgerne reagere?

 

Publisert 7. desember 2017

Gunn Dragstad

 

MSM er en av hovedkjernene i problemet på den ikke-muslimske siden av råten som herjer Europa. Til tross for modige og voksende alternativmedia er det ennå MSM som har definisjonsmakten over multikulturnarrativet (løgnen) og den har definert seg selv som god og motstanderne onde, slik man alltid gjør i krig. Når alle vanlige nyhetskilder kaller alternativmediene for høyrevridde og onde, vil mange unngå alternativene uten selv å undersøke hvordan disse alternativene er. Og for de som er så overbevist om egen godhet fungerer MSM som en eneste gigantisk bekreftelse, som man selvsagt ikke ønsker skal falle bort.

 

Mediene kalles for den 4. Statsmakt selv om den liksom skal være uavhengig, og i Vestens tilfelle har den sviktet sin fremste oppgave. Men ettersom de multikulturelle selv nå begynner å vise sin sanne natur, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for MSM å dekke over eller unngå å rapportere. Narrativet sprekker av sine egne løgner. Så er spørsmålet, vil velgerne reagere?

 

 

Forstår politikerne alvoret?

 

Publisert 5. desember 2017

Oddbjørn Jonstad

Demonteringen av norsk kultur og Norge som nasjonalstat, erstattet med et vell av etnisiteter i et uoversiktlig multikulturelt samfunn – ja, et samfunn uten et felles lim -, er et eksperiment i (ny) samfunnsbygging som vi ikke vet konsekvensene av, advarer Tvedt. Skjønner politikerne hvor omfattende eksperimentet er på en rekke samfunnsnivå? Hvilket annet land kjenner vi der stadig flere etniske minoriteter vandrer inn og der staten av prinsipp ikke vil favorisere et verdisystem fremfor et annet?

 

 

Facebook og hijab

 

Publisert 2. desember 2017

Sam Martin

Den tyske journalisten Birgit Kelle tok til Facebook etter lanseringen av Barbie med hijab. Hun skal ha skrevet at Ken kanskje kommer til å piske eller steine Barbie, dersom hun ikke bruker hijaben sin.

Facebook reagerte nesten momentant, Kelle skal ha blitt kontaktet av Facebook, som kunne meddele at posten hadde blitt slettet og at hun ble utestengt i syv dager. Kelle står imidlertid på sitt og fortsetter å kritisere det muslimske hodeplagget. – De som poengterer at dette hodeplagget er et politisk symbol, som manifesterer kvinners underdanighet og ulikhet mellom menn og kvinner, er nå ansett av Facebook som hatefulle, islamofobe rasister, sier den prisvinnende, tyske journalisten.

Kelle har nå saksøkt Facebook og advokaten hennes har klart å få ned varigheten på karantenen fra syv dager til et døgn. – Tilslørte barbiedukker er ikke et tegn på toleranse eller mangfold, men et tilbakeslag for alle modige kvinner verden rundt som trenger og fortjener vår støtte, slår Kelle fast.

 

 

Et samfunn i oppløsning

 

Publisert 22. november 2017

Odd Bjørn

De siste 40 år er preget av et samfunn som går i normativ oppløsning, hvor amoralitet og asosiale holdninger preger et (tidligere så sunt og solid) fellesskaps-samfunn som med dagens fremmedgjørende globaliseringspolitikk langsomt tar livet av seg selv som et riks-samlende fundament for norsk-nasjonal enhet og ditto samfunnsharmoni.

 

Statsminister Erna Solberg fortsetter bevisst på den utopiske politikkens blindvei, som kun vil ende som et dystopiens helvete for oss nordmenn og våre etterkommere. Hennes politisk-religiøse credo er og forblir multikulturalismen og dennes nasjons- og folkeutslettende kultur- og verdirelativisme (kultur-marxisme). Og det politisk-korrekte systemets næringsfeite apologeter og maktovergriperes dilettantiske representanter bruker kynisk en tragisk hendelse 22. juli 2011 for å fortsette ødeleggelsen av det Norge som vi og våre forfedre så møysommelig har bygd opp gjennom tusener av år. Mange har også gitt sitt liv for dette landet

 

 

Evolusjonsteorien i våre vestlige samfunn

 

Publisert 21. november 2017

Hans P. Hillestad

 

Biologi er kanskje det viktigste temaet som er tilknyttet innvandringspolitikk, og samtidig det mest kontroversielle. Først og fremst det paradoksale at evolusjonsteorien i våre vestlige samfunn er en bredt akseptert forklaring for hvordan alt liv her på jorden er blitt til og utviklet seg, og at det samtidig oppfattes ett eneste unntak fra denne prosessen: mennesket. Hvorfor?

 

 

Du har beredd grunnen for krig på et helt nytt plan

 

Publisert 19. november 2017

Håvard Stakseth

 

Hva gir islam denne kraften til å kortslutte mennesker så totalt? Det kreves årelang terror på alle plan (familie, forhold og stat), lovnad og løgn om makt, posisjoner, et godt liv med privilegier og ikke minst de evinnelige jomfruene i det hinsidige, kombinert med rendyrking av angiverkultur, systematisk kritikkfobi, bred antifeminisme, liten utvikling av samfunnsinstitusjoner, neglisjering av utdanning og forskning og undertrykking av enhver fri tanke.

 

Samtidig har det de siste 50 år skjedd en "dumbing down" i vesten gjennom, TV, Media, PC etc. som gjør at majoriteten av de yngre, men også et flertall av voksne velutdanna mennesker, knapt nok får nesen opp utav skjermen og sin brede bak opp utav sofaen. Og voila! Du har beredd grunnen for krig på et helt nytt plan; en krig som kommer listende så stille, men som kutter livsnerven din om du ikke går ut nå og roper: "I'm sick of this shit and I'm not gonna take it any more!"

 

 

Tyrkia vokser frem i Drammen

 

Publisert 17. november 2017

Sonja Henriksen

 

Bydelen Fjell er Drammens svar på Groruddalen. Her har Drammen Tyrkiske Islamske Menighet nå kjøpt opp en bygning på 1 600 kvadratmeter, som blant annet skal tilby moské og koranskole for barn. Slik vokser det nye Norge frem, mens politikerne klør seg i hodet: Hvordan skal vi få til en god integrering?

Innvandring uten assimilasjon er kolonisering. Dette sier intellektuelle europeere i den såkalte «Paris-erklæringen. Med det nye oppkjøpet i bydelen Fjell, dominerte av folk med tyrkisk herkomst, aner man nettopp konturene av en kolonisering. Det skal bli et «yrende folkeliv» i Laurits Grønlands vei på innsiden av de 1 600 kvadratmeterne, kjøpt for 14 millioner kroner av Drammen Tyrkiske Islamske Menighet

I religionsfrihetens navn tillater myndighetene islamsk misjonering og indoktrinering. Myndighetene kan ikke være uvitende om islams syn på religionsfrihet, likevel bryr de seg ikke. Kan det komme av latskap, dumhet, evneløshet, feighet, uvitenhet, manglende leseferdighet, eller forbereder de seg på konvertering?

 

 

Ledigheten blant ungdom skyldes innvandring og inkompetente politikere

 

Publisert 15. november 2017

Lars Rognaldsen

Jonas Gahr Støre forkynte på TV2-nyhetene i juli 20167 at kamp mot arbeidsledigheten blant ungdom blir blant Arbeiderpartiets hovedsaker i den tilstundende valgkampen.

 

Rett som det er ser vi unge, aldeles hvite etniske nordmenn i 20-årsalderen og vel så det stå frem i avisene for å fortelle at de har søkt både 50 og 100 stillinger, men aldri fått napp. Det er verken asosiale eller rusavhengige, men når aldri opp i køen av søkere. Dette er ganske alminnelige nordmenn som aldri kommer i gang med livet sitt – ganske enkelt fordi Arbeiderpartiet – og andre partier – fører en politikk som gjør at dette blir konsekvenser som ikke er til å komme forbi. Jonas Gahr Støre vet at det blir slik, men lar likevel norsk ungdom i stikken til fordel for andre prioriteringer.

 

Det er to grunner til at stadig flere unge nordmenn ikke kommer i lønnet arbeid. Den løsslupne innvandringspolitikken er en viktig årsak. Når asylstatsråd Sylvi Listhaug skryter av at asylantstrømmen er mindre enn på mange år, hopper hun over tallene for familiegjenforening. Summen betyr at det kommer en kvart million fremmede på ti år.

 

Det er blant dem vi finner de som stjeler de jobbene som nordmenn burde hatt fortrinnsrett til. Men i vår tid gir det ikke pluss i boken å være norsk. Politikerne ønsker integreres. For hver fremmed som integreres forblir en nordmann arbeidsløs.

 

Jonas Gahr Støre bør gå løs på problemets årsaker og ikke dets symptomer.

 

 

Hvordan forholder våre folkevalgte seg til innvandringspolitikken

 

Publisert 13. november 2017

Hans P. Hillestad

 

Hvordan forholder våre folkevalgte seg til innvandringspolitikken som føres? Nåværende statsminister Erna Solberg sa under flyktningkrisen at Norge helt fint kunne håndtere 30 000 flyktninger per år. Dette er fullstendig hodeløst, og viser manglende forståelse for konsekvensene av slik politikk. Arbeiderpartiet, som har frontet «Ja-til-et-fargerikt-fellesskap»-politikken, mottar ca. 60% av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningens stemmer og ca. 80% av muslimske innvandreres stemmer.

 

Sannsynligheten for at noen av Norges største partier er villige til å innføre den nødvendige politikken som kreves for å sørge for at nordmenn ikke blir en minoritet i sitt eget hjemland, er nærmest ikke-eksisterende. Det er snarere tvert imot mer sannsynlig at disse partiene ønsker å øke intensiteten på innvandringspolitikken som blir ført. De resterende Stortingspartiene, delvis med unntak av ett parti, støtter i varierende grad den liberale masseinnvandringspolitikken som Norge er blitt utsatt for.

 

 

Kan ikke sies å være begrunnet i folkets vilje

 

Publisert 11. november 2017

Hans P. Hillestad

Innvandringspolitikken som er avgjort av representantene på Stortinget kan ikke sies å være begrunnet i folkets vilje. Velgere som er sterkt uenige med liberal innvandringspolitikk har kun hatt ett relevant parti å stemme på, og samtidig er det politiske klimaet for dette feltet vært ekstremt turbulent. Innvandringskritikere er blitt møtt med personangrep, hets og beskyldninger om rasisme, fremmedfiendtlighet og hatefulle holdninger. Dette reduserer det demokratiske elementet av denne politikken i betydelig grad.

 

 

 

Nordmenn som naive forvaltere av paradiset

 

Publisert 9. november 2017

Hans P. Hillestad

 

Menneskerettigheter som legger beslag på andre menneskers ressurser, kan til en viss grad fungere godt innenfor et lukket og homogent samfunn. Problemer oppstår derimot når disse menneskerettighetene universaliseres, og mennesker som verken kan eller vil bidra til disse ressursene, likevel skal kunne få nyte grovt av dem.

 

Et svært nylig eksempel på nettopp dette, var et innslag på programmet «Trygdekontoret» på NRK. Episoden som inneholdt innslaget, omhandlet somaliere i Norge, og i innslaget ble en somalisk mann intervjuet. Mannen har oppholdt seg ca. 30 år i Norge, og forklarte at han ikke hadde noen som helst interesse av å jobbe eller delta i samfunnet overhodet. Han oppfattet Norge som et paradis, og nordmenn som naive forvaltere av dette paradiset. Til tross for sin frekkhet, snakket han i hvert fall ikke usant. Denne mannen befinner seg med all sannsynlighet fortsatt i Norge, hvor han fortsetter å motta sitt livsopphold fra staten.

 

 

Man kan ikke bli for snill. Eller kan man nettopp det?

 

Publisert 5. november 2017

Erik Larsen

 

Den norske staten og kulturen prøver å skape snille mennesker. Det er del av vår kristne arv, man kan ikke bli for snill. Eller kan man nettopp det?

Mennesket er et individ med behov og ønsker. Ikke alle kan oppfylles, noen ganger fordi andre mennesker kommer i veien. Da oppstår frustrasjon og kanskje konflikt. Det skjer gjennom hele livet.

 

Fra naturens side vil slike konflikter løses ved konkurranse og at den sterkeste får viljen sin. I Norge har vi gått svært langt i å nøytralisere den sterkeste. Vi har trolig gått for langt. For de barna som ikke får øvd sine ferdigheter i å hevde seg, blir heller ikke gode til det.

Og når et slikt samfunn av konfliktsky og «feminiserte» individer, møter motsetningene i et mer politisert multikulturelt samfunn, kan de ikke annet enn å rope på mer ekstern hjelp – fra staten – til å holde ro og partene fra hverandre. Det er bare slik kaoset og konfliktene kan holdes unna.

Det er de (innvandrings)liberale selv som derfor har sådd grunnen for den autoritære fremtiden. Men det blir de også krenket over å høre.

 

 

Ikke bare å flykte - gode samfunn må skapes

 

Publisert 2. november 2017

Espen Helgesen

 

Dagens flyktninger må kjempe for gode kulturer i sine hjemland - ikke bare flykte. Det blir ikke gode samfunn sånn "helt av seg selv". Gode kulturer/samfunn må skapes - ikke bare å flykte! Når man bare flykter, er det mest til glede for seg selv, samt man gjør det enklere for diktatorer å beholde sin makt! Vi bekjempet nazismen ved hjelp av bl.a. krig – f.eks. 2 verdenskrig, 60 millioner drept, byer/land sterkt ødelagt - generasjonen før oss mente at dette var et akseptabelt offer, for å innføre, bevare vår svært gode/beste europeiske kultur. De flyktet ikke. Dette må dagens flyktninger/muslimer også gjøre. Vi kan ikke tillate dem å bare flykte! Når de bare flykter viser de med all mulig tydelighet at vår kultur ikke er viktig. Dette får ikke gjennomtenkte konsekvenser - som vi nå kun ser starten på.

 

Når selverklærte ikke-kritikere, dvs. ikke tenkende (naive sosialist-ekstremister, journalister, TV 2, NRK), ønsker en ikke gjennomtenkt kultur-endring, til en kultur de ikke vet hva er, en endring fra den beste kultur mennesket hittil har skapt, til noe annet - blir det ikke bedre – men mye verre - et nytt diktatur. Det er de samme personer som i sin naivitet trodde den «arabiske våren» skulle ende godt. De tok feil! Det er nå et strammere islam-styre/diktatur enn noen gang.

 

Det er svært trist og leit å se hvor lett naive sosialist-ekstremister, selverklærte ikke-kritikere, dvs. ikke-tenkende personer har adgang til fri penn og mikrofon.

 

 

Fremskrittspartiet er ikke nok

 

Publisert 31. oktober 2017

Hans P. Hillestad

Det finnes ingen partier på Stortinget som har levert konkrete politiske forslag som helhetlig tar i betraktning de demografiske omveltningene av vårt lands befolkningssammensetning, ei heller de tilhørende samfunnsmessige konsekvensene. Fremskrittspartiet anses av mange for å være innvandringskritisk og fronte restriktiv politikk. Man må definitivt si seg enig at innvandringspolitikken Fremskrittspartiet ønsker å føre er langt mer restriktiv enn de andre partiene, men dessverre er ikke denne politikken restriktiv nok til å gjøre nevneverdige endringer på hvilken utvikling som venter oss.

 

 

Ordførerne så seg plutselig selv som store ideologiske asylaktører

 

Publisert 29. oktober 2017

Geir Velstad

 

Kommunene gikk på en smell når det gjelder asylmottak og har falt for egen hånd, i egen ånd, så å si. De lot seg friste av høytflyvende ideologi, ovenfra og ned, en utvikling de trodde de kunne vinne mer kontroll over, ved senere å måtte be om flere ressurser, dvs. flere flyktninger, flere munner å mette, selve kroneksemplet på godhet ispedd moralisme. Kommunene kjørte seg da selv opp i et hjørne og trodde at mer moralisme, dvs. flere bevilgninger og støtteordninger, ville gi dem enda mer å rutte med, bedre kollektiv samvittighet, større bærekraft som riktig nok måtte bæres av noen, bare de slapp å finansiere bløtkaken selv.

 

Hvilken kommune ville vel fremstå som så dum at de ikke tok imot flere flyktninger, og stadig flere, med tiden, når det fulgte en strøm av løfter og bevilgninger med på kjøpet?

Men man trengte ikke engang å være profet for å skjønne hvor det bar. Det kunne synes som om at kommunene nå var veldig glade for at det kom en flyktningestrøm over Middelhavet og ønsket var kanskje at denne strømmen bare ble større og større, med tiden.

 

Ordførerne så seg plutselig selv som store ideologiske aktører, her hadde man innflytelse på storpolitikken, man kunne til og med påvirke MØ og Afrika! Det fantes intet personlig ansvar, for fremtiden, ingen risiko, ingen tvil. Vi er ikke bare de gode, vi er de beste. Tenkte de. Og dette må fortsette med å tenke, for ellers, ellers, ja, ellers er det jo Listhaug sin skyld.

 

 

Er det et fundamentalt kaos på gang?

 

Publisert 27. oktober 2017

Lars Hollstad

 

Vi ser en jevn strøm av skytinger, knivstikkinger og syreangrep i den vestlige verden disse dager. Noen rapporteres om internasjonalt, men andre når ikke opp i nyhetsstrømmen utover i lokale og nasjonale medier. Det er ikke så rart. Når noe er vanlig, har det ikke lenger nyhetens verdi.

 

Det leder til en mer bekymringsfull refleksjon. Kan det vi er vitne til nå av terrorisme og voldelige aksjoner være et symptom på at vestlige samfunn er i ferd med å gå opp i limingen? Å gå fra refleksjoner om terror og vold til å snakke energi og teknologi kan kanskje virke noe luftig, men jeg tror det er verdt å ta et steg tilbake og tenke gjennom hva som utspiller seg foran øynene våre. Vi krangler om innvandring og islam, vi kaller hverandre rasister og landssvikere. Stater bryter sammen i Midtøsten og Afrika, folk er på flukt, politiet i Sverige og vel snart i Norge er overarbeidet og «gir opp». Hvorvidt disse institusjonelle sviktene faktisk skjer, og hva det skyldes, krangler vi også om – og til tider nokså usivilisert.

 

Hva betyr egentlig dette «kaoset»? Er det noe mer fundamentalt på gang? Jeg er redd for det.

 

 

 

 

 

© Copyright 2015. All Rights Reserved.